«Suomalaisen kirjallisuuden historia I: Kalevala» av Julius Krohn er en historisk fremstilling skrevet på slutten av 1800-tallet. Verket utforsker betydningen av det finske nasjonaleposet Kalevala og undersøker dets kunstneriske verdi, tematiske enhet og forholdet både til finsk kultur og til verdenslitteraturen i videre forstand. Det tar for seg sentrale skikkelser fra eposet, som Väinämöinen, Ilmarinen og Lemminkäinen, samtidig som det analyserer diktets opprinnelse og dets innvirkning på finsk identitet. Åpningen av boken legger grunnlaget for en omfattende studie av Kalevala og fremhever Krohns planlagte utforskning av verkets litterære og kulturelle betydning. Han reflekterer over sine akademiske forelesninger om finsk litteratur og dens historiske bakgrunn, noe som inspirerte ham til å påta seg dette betydningsfulle arbeidet. Forfatteren gir innsikt i Kalevalas kompleksitet og rikdom og stiller kritiske spørsmål ved verkets narrative enhet og dets rolle innenfor den bredere episke diktningen på tvers av kulturer. Denne innledende delen legger ikke bare grunnlaget for en vitenskapelig analyse, men uttrykker også en dyp verdsettelse av den finske nasjonalarven som er nedfelt i Kalevala.