«Bronsealderen og den keltiske verden» av Harold Peake er en historisk fremstilling skrevet tidlig på 1900-tallet. Boken utforsker de tidlige innbyggerne i de keltiske områdene og deres samhandling i bronsealderen, med særlig fokus på utviklingen og utbredelsen av keltiske språk, kulturer og metallhandel. Teksten vil trolig appellere til lesere som er interessert i arkeologi, antropologi og Europas forhistorie, og legger vekt på hvordan oldtidens kulturer har påvirket den moderne forståelsen av kelternes opphav. Innledningen til boken danner rammen for Peakes undersøkelse av de keltiske språkene og deres historiske kontekst. Han påpeker at de keltiske språkene i løpet av de siste femten hundre årene hovedsakelig har vært begrenset til områder i Nordvest-Europa, men at de en gang var langt mer utbredt. Peake drøfter den betydelige rollen romersk innflytelse spilte i språkenes tilbakegang, og presenterer komplekse spørsmål om språkenes opphav og utbredelse. Samtidig antyder han at ulike grupper bodde i disse områdene før kelterne. Kapitlet legger grunnlaget for en mer inngående utforskning av forhistorisk arkeologi, fysisk antropologi og sammenlignende filologi, med sikte på å forstå de keltiske røttene og deres samspill med andre kulturer gjennom historien.