«Die Welt in hundert Jahren» av Arthur Brehmer og Ernst Lübbert er et spekulativt verk skrevet på slutten av 1800-tallet. Boken samler innsikter fra ulike bidragsytere om menneskehetens mulige fremtid og teknologiske fremskritt, og tegner et detaljert bilde av livet et århundre frem i tid. Den drøfter temaer knyttet til samfunnsmessig fremgang, maskinenes rolle og utviklingen av menneskelige relasjoner i en tid preget av raske vitenskapelige og kulturelle endringer. Verket innledes med et filosofisk forord som foregriper fremskritt i menneskets sivilisasjon, med fokus både på teknologiske nyvinninger og etisk utvikling. Det fremhever menneskehetens ambisjoner om å forutse fremtiden basert på den nåværende utviklingsretningen, og antyder at økt mekanisering og et samfunnsmessig skifte mot humanisme vil føre til en verden forvandlet av medfølelse og samarbeid. Teksten introduserer begreper som krigføringens tilbakegang, fremveksten av sosialt ansvar og den samlende kraften i teknologiske fremskritt, som vil forme hverdagslivet og menneskelig samhandling i det kommende århundret.