«Brandelli» av Olindo Guerrini er en roman skrevet tidlig på 1900-tallet. Fortellingen introduserer oss for hovedpersonen, som reflekterer over sin fortid og sine erfaringer, med hovedvekt på hans litterære ambisjoner og prøvelser innenfor datidens sosio-politiske kontekst i Italia. Boken synes å veve sammen temaer som personlig utvikling, kunstnerisk kamp og livets nyanser, uttrykt gjennom karakterenes blikk. Innledningen til «Brandelli» skildrer hovedpersonen mens han minnes sine livsvalg, særlig beslutningen om å studere juss, som han bare fulgte opp på overfladisk vis. Han forteller om en humoristisk scene fra dagen han tok eksamen, fylt av ungdommelig ambisjon og jevnaldrendes sorgløse sinnelag. Etter hvert som fortellingen skrider frem, gir han uttrykk for sin forakt for samtidens italienske poesi og avslører sine eksistensielle funderinger, samtidig som han setter den opp mot de litterære skikkelsene og verkene som har satt spor etter seg hos ham. Dette skaper en ettertenksom tone som antyder at hovedpersonen søker kunstnerisk autentisitet blant samfunnets forventninger, og som peker mot dypere temaer som kunstnerisk integritet og søken etter identitet.