«Barbe-bleue» av Oscar Méténier er en roman skrevet på slutten av 1800-tallet. Fortellingen kretser rundt flere personer, blant andre vicomte de Charaintru og den tilbaketrukne baron Pottemain, som har en mystisk fortid og omtales som en fryktinngytende skikkelse i området. Fortellingen antyder temaer som sjalusi, begjær og forholdenes kompleksitet innenfor landsbygdens sosiale dynamikk, med særlig fokus på samspillet og intrigene som involverer kvinner som Pauline Marzet ved instituttet. Romanens åpning legger grunnlaget gjennom en samtale mellom herr og fru de Guermanton og vicomte de Charaintru, mens de diskuterer et kommende besøk hos baronen på hans avsidesliggende eiendom Bois-Peillot. En følelse av mystikk omgir baronen, som beskrives som en mann som har trukket seg tilbake fra samfunnet etter sin kones død, i tråd med ryktene om hans melankolske og fryktinngytende fremtoning. Mens Charaintru forbereder seg på besøket, avslører dialogen antydninger til fru de Guermantons sjalusi overfor den unge og livlige Pauline, noe som antyder at handlingen kan komme til å utforske romantiske forviklinger og hemmeligheter som på dyptgripende vis fletter disse personenes liv sammen.