Children of Men
Om denne boken
«Children of Men» av Bruno Lessing er en roman skrevet tidlig på 1900-tallet. Den skildrer livet til innvandrere i en travel by, med særlig fokus på utfordringene personer som Braun og Lizschen møter når de navigerer i arbeidets, helsevesenets og kjærlighetens harde realiteter, med et svetteverksted som bakteppe. Fortellingen utforsker trolig temaer som håp, fortvilelse og den ukuelige ånden hos dem som søker lindring fra byrdene sine gjennom kunst og fellesskap. I begynnelsen av fortellingen blir vi kjent med Braun, en målbevisst arbeider i et støyende syverksted, som strever med det forestående tapet av Lizschen, hans skrøpelige følgesvenn. Larmen fra maskinene symboliserer monotonien i livene deres og de følelsesmessige kampene de møter hver dag. Da Braun hører om en kunstutstilling i nærheten, begynner han å tenke på flukt og håp; han tror at den kan gi Lizschen et øyeblikk av skjønnhet og glede. Men da de møter motstand på utstillingen, blir de harde realitetene i tilværelsen deres smertelig tydelige, og de skjøre lykkestundene blir kortvarige og overskygget av tragedie. Dermed dannes grunnlaget for en fortelling gjennomsyret av gripende menneskelige erfaringer, som speiler samfunnsmessige utfordringer.
