«白兔記» av I Ming er et historisk skuespill, trolig skrevet på slutten av 1800-tallet. Fortellingen dreier seg først og fremst om rollefiguren Liu Zhi Yuan, som møter en rekke vanskeligheter og ulykker, blant annet familiekonflikter og samfunnsmessige utfordringer, samtidig som han håper på en lysere fremtid og søker å finne sin plass i verden. I begynnelsen av skuespillet blir vi introdusert for Liu Zhi Yuan, som opplever uro mens han kjemper med sin fortid og sine ulykker i den strenge, kalde vinteren. Han reflekterer over familiens vanskeligheter etter å ha blitt kastet ut av stefaren og tvunget inn i et liv preget av motgang. I denne innledende delen møter Liu venner og familiemedlemmer som legemliggjør ulike samfunnstyper, og det tegnes et levende bilde av en mann i vanskeligheter innenfor en større fortelling om samfunnsdynamikk, slektskap og personlige ambisjoner. Samtalene er gjennomsyret av tradisjonelle sceniske elementer og poetisk språk, og skaper en tone som fletter sammen sorg, besluttsomhet og håp om fremtidig oppreisning.