«La Principessa Belgiojoso» av Raffaello Barbiera er en historisk skildring skrevet tidlig på 1900-tallet. Teksten utforsker livet til Cristina Belgiojoso, en bemerkelsesverdig skikkelse i den italienske romantiske bevegelsen og en fremtredende forkjemper for Italias samling, og skildrer i detalj hennes tidlige år og den historiske konteksten rundt livet hennes. Fortellingen avdekker hennes forbindelser til adelige familier, ekteskapet med Emilio Belgiojoso og hennes engasjerte deltakelse i revolusjonære aktiviteter mot østerriksk dominans i Italia. Bokens innledning danner rammen for Cristina Belgioiosos liv, med utgangspunkt i hennes fødsel inn i den adelige Trivulzio-familien i Milano i 1808. Den tegner et levende bilde av det politiske og sosiale landskapet i Italia tidlig på 1800-tallet, med skikkelser som foreldrene hennes og den berømte Visconti d’Aragona-familien. Fortellingen vever på intrikat vis sammen temaene revolusjon og personlig kamp, og viser hvordan oppveksten hennes i et aristokratisk miljø ble knyttet sammen med den fremvoksende følelsen av italiensk nasjonalisme og reform. Etter hvert som Cristina modnes, fremhever erfaringene hennes – både familiære og samfunnsmessige – hennes identitet i utvikling og hennes skjebne som forkjemper for demokratiske idealer i en tid preget av uro.