«Schein und Sein: Etterlatte dikt» av Wilhelm Busch er en samling dikt som ble skrevet mot slutten av 1800-tallet og utgitt etter hans død. Boken viser Buschs talent for å forene humor med samfunnskommentarer, og reflekterer ofte over menneskets natur, samfunnets normer og eksistensielle grublinger. Med et raskt foranderlig Tyskland som bakteppe fanger den essensen i en kultur som navigerer moderniteten samtidig som den bevarer en følelse av tradisjon. Diktene i «Schein und Sein» utforsker et bredt spekter av temaer, blant annet kjærlighet, tap og særegenhetene ved menneskelig atferd. Med vidd og et skarpt observasjonsblikk tar Busch for seg livets eiendommeligheter, ofte ved hjelp av lett ironi og satire. Personene i diktene hans befinner seg i ulike situasjoner, fra hjemlig lykke til filosofiske betraktninger, og avdekker sine ønsker og frustrasjoner. Samlingen betrakter hverdagslige erfaringer gjennom en humoristisk, men tankevekkende linse og inviterer leserne til å reflektere over tilværelsens dypere sannheter, samtidig som de kan nyte den lekne stilen Busch er berømt for.