«The Women Novelists» av R. Brimley Johnson er et litteraturkritisk verk som ble skrevet på begynnelsen av 1900-tallet. Boken fokuserer på betydningsfulle kvinnelige romanforfatteres bidrag til romanens utvikling og utforsker de særegne perspektivene kvinner brakte inn i litteraturen, særlig i periodene med tidlig modernitet. Johnson søker å kaste lys over fremveksten av og betydningen til kvinners stemmer i litteraturens verden, og fremhever forfattere som Fanny Burney, Jane Austen og Brontë-søstrene. Innledningsvis presenterer Johnson en introduksjon som beskriver den historiske konteksten for kvinnelige romanforfattere før den viktorianske tiden, og hevder at deres bidrag ofte har blitt overskygget av deres mannlige motstykker. Han påpeker at selv om tidlige kvinnelige forfattere ofte etterlignet mannlige stiler og temaer, skjedde det en tydelig endring da kvinner begynte å utvikle sine egne særegne stemmer og perspektiver i litteraturen. Innledningen berører også utviklingen fra romantiserte skildringer av kvinners erfaringer til en mer nyansert og realistisk fremstilling av kvinnelige karakterer, noe som ble stadig mer fremtredende i verkene til kvinnene som omtales i de påfølgende kapitlene.