«L'homme tout nu» av Catulle Mendès er en roman skrevet på slutten av 1800-tallet. Det er en leken, satirisk middelaldersk kjærlighetsroman med den impulsive unge ridderen Pierre de Pierrefeu i sentrum, sammen med hans drikkfeldige bror Marcabrus og hans strengt fromme bror Aymeril, lagt til det berømte Kjærlighetens hoff i Romanin, der begjær og sømmelighet kolliderer. Her kan man vente seg pikante forviklinger, en lyrisk pastisj over trubadurenes kultur og vittige juridiske debatter om kjærligheten. Åpningen av romanen fører oss til et stilisert Provence på 1100-tallet, der tre sønner av en utsvevende herre går hver sin vei: Marcabrus drar til Toulouse for å skjenke vin, Aymeril til korstoget i from iver, og Pierre – som bare har en strålende hest og praktfulle klær igjen – rir av sted for å søke kjærlighetens ære. En legende forklarer Romanins nye tårn: De elskende Doulce og Antiphanor omkommer i en brann i stedet for å avslutte omfavnelsen, og gjør dermed slottet til skueplass for årlige «Kjærlighetens hoff». Under disse møtene avgjør grevinnen Phanette og fremstående adelskvinner saker som spenner fra et barndomsløfte redusert til et kyss på et erme, til forvisningen av en tempelridder som spionerte, en diakons rett til å elske og en strid om hvorvidt en kvinne må la en lampe stå tent for sin elsker. Forhandlingene blir avbrutt da det berømte dydsmønsteret Clermonde des Iles-d’Or stormer inn for å protestere mot at hun er blitt kysset av en naken mann i skogen. Deretter viser fortellingen hvordan Pierre, etter å ha reddet vertshuspiken Mariotte fra en sjalu vertshusholder, blir overfalt i et bakhold av landeveisrøvere. De lar ham leve, men stjeler hesten og stasen hans, og gir til og med den fine skjorten hans til Mariotte – slik at han blir helt naken og flykter skamfull og alene inn i skogen.