«The Expedition to Borneo of H.M.S. Dido» av kaptein den ærede Henry Keppel er en historisk fremstilling skrevet på midten av 1800-tallet. Teksten skildrer Keppels tid som sjef for det britiske krigsskipet Dido, da han undersøkte den utbredte piratvirksomheten på Borneo, og beskriver i detalj kontakten med lokale ledere, særlig James Brooke, rajahen av Sarawak. Fortellingen går i dybden på Borneos sosiale og politiske landskap, blant annet folkets skikker, spesielt dayakenes, mot bakgrunn av europeiske koloniale interesser. Bokens innledning legger grunnlaget for Keppels oppdrag etter Kina-krigen og fremhever hans tilfeldige møte med James Brooke, en mann som planlegger å forbedre livet for befolkningen på Borneo. Keppel minnes forberedelsene til ekspedisjonen, utfordringene han forventer, og et oppriktig ønske om å bidra til å fremme europeisk nysgjerrighet og handel i regionen. Den omhyggelige utformingen av forholdet mellom britene og lokale ledere, som rajah Muda Hassim, gir innsikt i kompleksiteten i koloniale forbindelser og avdekker tidlige forsøk på diplomati og respekt for lokale skikker, samtidig som det overordnede temaet er imperialistiske ambisjoner.