"玉樓春" av Baiyundaoren er en historisk roman skrevet på slutten av 1800-tallet. Fortellingen introduserer oss for en gruppe personer i Tang-dynastiet, med 邵卞嘉 som hovedperson, en ung gentleman kjent som 小孟嘗, som setter pris på poesi og hyggelige sammenkomster. Handlingen dreier seg om sosialt samvær, poesimøter og relasjonenes kompleksitet i denne epoken. Bokens åpning legger til rette for en livlig litterær sammenkomst i anledning en vårutflukt, og fremhever festlighetene og den livlige stemningen når 邵卞嘉, sammen med sine venner og artister, hengir seg til poesi og vin. Etter hvert som feiringen utfolder seg, ankommer en gjest ved navn 盧杞, hvis keitete fremtoning fører til uventede spenninger, særlig når han mistolker en henkastet bemerkning fra 邵卞嘉 som en fornærmelse. Denne innledende konflikten utløser en bredere kommentar om samfunnet, personlige ambisjoner og mellommenneskelige dynamikk som vil bli utforsket gjennom hele romanen. Samspillet mellom personene blander humor og drama og antyder dypere temaer som vil tre frem etter hvert som historien utvikler seg.