«De Rariorum Animalium atque Stirpium Historia» av John Caius er en vitenskapelig publikasjon skrevet på slutten av 1500-tallet. Dette verket er en tidlig tekst om naturhistorie som fokuserer på beskrivelsen og klassifiseringen av sjeldne dyr og planter som finnes i Storbritannia. Det kombinerer detaljerte anatomiske beskrivelser med observasjoner av ulike arters atferd og leveområder, og bidrar dermed til zoologien og botanikken under renessansen. I begynnelsen av verket presenteres den lærde konteksten Caius arbeider innenfor, og bidragene fra tidligere naturforskere som Aristoteles anerkjennes. Han uttrykker et ønske om å fremstille Storbritannias særegne fauna og flora og sammenstiller informasjon som han selv og andre har observert. Caius innleder utforskningen med detaljerte beskrivelser av ulike firbeinte dyr, der han gir inngående skildringer av deres fysiske egenskaper og atferd, som den getuliske hunden og andre eksotiske arter. Denne delen legger grunnlaget for en omfattende undersøkelse av plante- og dyrelivet og fremhever sjeldenheten og betydningen til studieobjektene hans i sammenheng med både naturhistorien og menneskelig kunnskap.