«De Canibus Britannicis: Of Englishe Dogges» av John Caius er en vitenskapelig avhandling skrevet på slutten av 1500-tallet. Verket fokuserer på de ulike hunderasene som hører hjemme i England, og utforsker deres egenskaper, bruksområder og særtrekk. Forfatteren undersøker deres roller i jakt og husholdning og klassifiserer dem effektivt i kategorier basert på egenskaper og funksjoner. I begynnelsen av teksten henvender Caius seg til sin venn og lærde kollega Conrad Gesner og redegjør for sin hensikt om å gi en detaljert beskrivelse av engelske hunder. Han understreker disse dyrenes betydning både i jakt og som selskap, og hevder at de kan deles inn i tre hovedkategorier: edle, folkelige og degenererte raser. Caius utdyper deretter ulike raser innenfor den edle kategorien og beskriver deres jaktferdigheter og anatomiske kjennetegn, som støveren («Sagax»), harrierhunden og andre, noe som antyder at hver av dem har sin egen metode og sitt eget formål i jakten. Denne innledende delen legger grunnlaget for en omfattende utforskning av hunderaser, etablerer forfatterens ekspertise og fremhever emnets betydning både innen naturhistorien og i menneskelig virksomhet.