«India, dets liv og tankeverden» av John P. Jones er en sosiokulturell studie skrevet tidlig på 1900-tallet. Verket tar sikte på å belyse kompleksiteten i det indiske livet og den indiske kulturen, samt de ulike trossystemene som eksisterer side om side på subkontinentet. Forfatteren bygger på sin omfattende erfaring fra India og går inn i den dype kløften og mangelen på forståelse mellom vestlige mennesker og den indiske befolkningen, i et forsøk på å bygge bro over denne gjennom forståelse og felles kunnskap. Bokens innledning introduserer et tema om uro i India og utfordrer den tradisjonelle forestillingen om landet som passivt og ubevegelig. Jones påpeker at India gjennomgår en betydelig oppvåkning, drevet frem av flere faktorer, blant annet vestlig utdanning, politiske bevegelser og innflytelsen fra historiske hendelser som Japans seier over Russland. Han fremhever misnøyen som ulmer blant de utdannede klassene som følge av deres underordnede status under britisk styre, og utforsker de rasemessige spenningene og ideologiske konfliktene som oppstår under denne overgangen. Gjennom denne analysen legger han grunnlaget for en dypere utforskning av Indias sosiale og politiske virkelighet på denne tiden, og antyder at denne uroen både er et symptom på større globale endringer og en indre oppvåkning mot selvbestemmelse.