«Gullhornene» av Adam Oehlenschläger er et romantisk dikt utgitt tidlig på 1800-tallet, og gjenspeiler den første bølgen av den romantiske renessansen i skandinavisk litteratur. Diktet er anerkjent som et betydningsfullt verk i sin kulturelle kontekst og utforsker temaer som nostalgi, oldtid og samspillet mellom fortid og nåtid. Oehlenschläger, som var påvirket av sitt møte med den norske filosofen Henrik Steffens, utformet dette verket som et manifest som formidlet hans nyvunne romantiske idealer. Handlingen i «Gullhornene» dreier seg om de gamle gullhornene, symboler på Skandinavias historie, som var blitt stjålet og smeltet om. Diktet utforsker lengselen etter fortiden og ærbødigheten for gamle relikvier, idet personene forsøker å avdekke deres historiske betydning. Det fanger essensen i gamle myter og skjønnheten i naturen, og forener naturskildringer med filosofiske betraktninger. Gjennom hele diktet finnes en gripende blanding av håp og melankoli, ettersom jakten på gullhornene til syvende og sist gjenspeiler bredere eksistensielle temaer som knytter menneskelige ambisjoner sammen med tapets uunngåelighet.
Oversettelse av: Guldhornene