"お目出たき人" av Mushanokōji Saneatsu er en roman skrevet tidlig på 1900-tallet. Historien kretser rundt hovedpersonens intense lengsel etter kjærlighet og tilknytning, med særlig fokus på hans forelskelse i en kvinne ved navn 鶴 (Tsuruko), og reflekterer over temaer som ensomhet, begjær og samfunnets forventninger. Romanens begynnelse introduserer fortelleren, som avslører sine følelser av dyp ensomhet og sin hunger etter romantisk tilknytning etter en mislykket tidligere kjærlighet. Han betrakter to vakkert kledde kvinner og reflekterer over at han ikke har hatt noe forhold til unge, vakre kvinner siden et betydningsfullt tap for sju år siden. Mens han forsøker å finne veien gjennom følelsene sine, uttrykker han en voksende beundring for og kjærlighet til en jente ved navn 鶴, samtidig som han overveier de samfunnsmessige utfordringene han møter når han forsøker å vinne henne, samt sitt ønske om å inngå en forening som ivaretar begges individualitet. Fortellingen etablerer en gripende utforskning av begjær og kompleksiteten i menneskelige relasjoner, mens han kjemper med sine egne følelser, samfunnets dømmende blikk og frykten for å bli avvist.