«Mark Twains taler» av Mark Twain er en samling taler skrevet mot slutten av 1800-tallet. Samlingen inneholder ulike taler som gir innblikk i Twains syn på samfunn, politikk og kultur, og som viser hans skarpe vidd og humor når han tar opp emner som spenner fra utdanning og styresett til personlige anekdoter og observasjoner av menneskelig atferd. I begynnelsen av verket finner vi en innledning av W. D. Howells, som reflekterer over Twains særegne talestil og fremhever hvor virkningsfulle ordene hans er når de fremføres muntlig, sammenlignet med skriftlig form. Twains talent både som forfatter og utøver blir fremhevet, med særlig vekt på hans evne til å fengsle og engasjere publikum. Deretter blir leseren presentert for en humoristisk og engasjerende anekdote fra Twains eget liv, som illustrerer hans erfaringer med fremstående litterære skikkelser og etablerer en tone som balanserer humor med ettertenksom kommentar. Denne innledningen bidrar til å plassere Twains taler i sammenheng med hans bredere litterære arv og avdekker sjarmen og tilgjengeligheten i stemmen hans.