«William Blake: Et kritisk essay» av Algernon Charles Swinburne er en litteraturkritikk skrevet på slutten av 1800-tallet. Boken gir en omfattende gjennomgang av livet og verkene til den visjonære poeten og kunstneren William Blake, og fremhever hans unike bidrag til kunst og litteratur. Forfatteren bygger på Blakes mindre kjente tegninger og dikt for å belyse dybden i hans genialitet og utfordringene han møtte da han forsøkte å oppnå anerkjennelse i sin levetid. I begynnelsen av essayet presenteres Blakes liv og ettermæle, med vekt på hans kamp mot konvensjonelle forventninger til kunst og poesi. Swinburne tegner et levende bilde av Blake som en lidenskapelig og ukonvensjonell skikkelse hvis ideer ofte lå forut for sin tid. Han reflekterer over Blakes dype og til tider kaotiske åndelighet, hans revolusjonerende kunstneriske uttrykk og de komplekse forholdene han hadde til andre kunstnere og kritikere i sin samtid. Fremstillingen legger grunnlaget for en dypere utforskning av Blakes lyriske og profetiske skrifter, og antyder at det finnes langt mer i verkene hans enn en overflatisk tolkning kanskje skulle tilsi.