«Il ferro» av Gabriele D’Annunzio er et drama i tre akter skrevet tidlig på 1900-tallet. Stykket utspiller seg i en forfallen toskansk villa som fremkaller både prakt og melankoli, og følger personer som er fanget i følelsesmessig uro og anstrengte familierelasjoner. Sentralt i fortellingen står Mortella, en dypt introspektiv ung kvinne som strever med følelsene sine overfor sin fremmedgjorte mor og stefaren Gherardo Ismera, samtidig som hun utforsker temaer som minner, identitet og lengsel. I begynnelsen av dramaet blir publikum introdusert for en gripende scene der Mortella reflekterer over livet sitt og sin følelse av identitet på bakgrunn av familiens konfliktfylte fortid. Mens hun samtaler med sin ledsager, La Rondine, utforskes ulike temaer som kjærlighet, anger og nostalgi gjennom dialogen deres. Denne innledende scenen etablerer en spent atmosfære, idet Mortellas mentale tilstand virker skjør og antyder hennes uavklarte følelser knyttet til familiebåndene og den illevarslende tilstedeværelsen av tidligere sorg. Gherardo Ismeras ankomst markerer et betydelig vendepunkt og avdekker lag av undertrykte følelser som legger grunnlaget for dramaet som utspiller seg.