La Gioconda
Om denne boken
«La Gioconda» av Gabriele D’Annunzio er en tragedie skrevet tidlig på 1900-tallet. Skuespillet utspiller seg med Firenze som bakteppe og har en rollebesetning som omfatter Lucio Settala, Silvia Settala og Lorenzo Gaddi. Det utforsker temaer som kjærlighet, kunstnerskap og den hjemsøkende fortiden. Handlingen kretser rundt Lucio, en kunstner som kommer seg etter en livstruende hendelse, og relasjonene som er sammenvevd med hans fortid og nåtid, særlig når det gjelder en skikkelse ved navn Gioconda. I begynnelsen av tragedien beskrives scenen omhyggelig, noe som antyder en atmosfære av harmoni og dype følelsesmessige understrømmer. Åpningsscenen introduserer Silvia Settala og Lorenzo Gaddi, som snakker om Lucios rekonvalesens og håpet om at han skal vende tilbake til skapende virksomhet, samtidig som de reflekterer over hvilken innvirkning de traumatiske opplevelsene hans har hatt. Silvia kjemper med følelsene sine idet Lucio begynner å våkne til liv og kunst igjen, og antyder de uavklarte spenningene med Gioconda, en tidligere elskerinne som fortsatt har makt over ham. Prologen i samspillet setter tonen for de dramatiske konfrontasjonene og følelsesmessige kampene som vil utspille seg, og antyder en uunngåelig konflikt mellom kjærlighet, minne og kunstnerisk streben.
Merknader
Wikipedia-side om denne boken: en.wikipedia.org/wiki/La_Gioconda_(play))
