Geschichten vom lieben Gott
Om denne boken
«Geschichten vom lieben Gott» av Rainer Maria Rilke er en samling noveller skrevet tidlig på 1900-tallet. Boken utforsker temaer som åndelighet, menneskelig eksistens og forholdet mellom menneskeheten og det guddommelige, ofte med en lekende og filosofisk tone. Gjennom en rekke fortellinger undersøker Rilke hvordan barn oppfatter Gud og universet, og utformer disse fortellingene på en måte som gjenspeiler både undring og nysgjerrig utforskning. Verkets innledning presenterer en samtale mellom en forteller og naboen hans om de mange spørsmålene barn har om Gud. Mens de drøfter barnas spørrelyst, antyder fortelleren at han har til hensikt å dele en historie om «Guds hender». Han reflekterer over skapelsesprosessen, og over hvordan Gud, oppslukt av arbeidet sitt, innser konsekvensen av ikke å ha viet oppmerksomhet til verden han skapte. Dette danner utgangspunktet for en fortelling som fletter sammen et barns perspektiv med dyptgripende eksistensielle temaer, og antyder en oppdagelsesreise omkring det guddommelige og dets forbindelse med menneskeheten. Tonen er samtalepreget, men samtidig dyptpløyende, med en underliggende følelse av hastverk etter å formidle dypere sannheter til både naboen og et tenkt barnepublikum.
