«Vies des dames galantes» av Pierre de Bourdeille Brantôme er en samling fortellinger om kvinners liv og romantiske forbindelser, skrevet på slutten av 1500-tallet. Verket tematiserer kjærlighet, utroskap og samfunnsnormer knyttet til ekteskap og kvinnelighet, alt skildret gjennom anekdotisk fortelling. Denne utforskningen bidrar til å belyse dynamikken i forholdet mellom menn og kvinner i den historiske konteksten ved det franske hoffet. Teksten innledes med en dedikasjon til hertugen av Alençon, der forfatteren reflekterer over samtaler han hadde med ham om ulike fortellinger og vittige anekdoter. Forfatteren legger grunnlaget for en serie drøftinger av kvinners kjærlighetsaffærer og tar opp temaer som ekteskapelig utroskaps natur, skjønnhetens tiltrekningskraft og forskjellene mellom ungdommelig og moden kjærlighet. Fremstillingen antyder en blanding av humor og kritisk observasjon, noe som peker mot en bredere kommentar til kjønnsrelasjoner og moralske vurderinger som var utbredt på forfatterens tid. Etter hvert som teksten skrider frem, søker den å underholde samtidig som den oppfordrer til refleksjon over kvinners og deres elskeres atferd og forventninger, og plasserer seg dermed som både en litterær og sosiologisk kommentar.