«Mirakelmakere og metodene deres» av Harry Houdini er en detaljert avsløring av teknikkene og triksene til ulike artister som hevder å ha overnaturlige evner, skrevet mot slutten av 1800-tallet. Verket fungerer som en historisk beretning om underholdere som ildslukere, sverdslukere og andre såkalte «mirakelmakere». Houdinis egne erfaringer og kunnskap om sceneillusjoner gir innsikt i metodene bak disse forestillingene og i psykologien hos både artistene og publikum, som ofte blir bergtatt av numrene deres. I begynnelsen av boken presenterer Houdini sitt syn på undring og illusjon, med vekt på menneskets fascinasjon for det ekstraordinære. Han forteller om ilddyrkelsens opprinnelse og mystikken rundt ildsluking i ulike kulturer, og knytter historiske skikker sammen med samtidige forestillinger. Houdini illustrerer den rituelle karakteren ved disse numrene, som ulike folks ildvandringsseremonier, samtidig som han varsler de vitenskapelige forklaringene som kommer i senere kapitler. Mens han legger grunnlaget, ser leserne frem til en grundig undersøkelse av illusjonskunsten, inkludert hemmelighetene bak de berømte vågale bedriftene som har blitt utført av kjente underholdere gjennom historien.