«Der Ewige Jude» av August Vermeylen er en historisk roman skrevet tidlig på 1900-tallet. Fortellingen dreier seg om Ahasverus, en skomaker i Jerusalem, som har samme fødselsdag som Kristus og strever med følelser av fortvilelse, livets formål og søken etter mening i en verden fylt av lidelse og urettferdighet. Mens han navigerer gjennom tilværelsens omveltninger, blir han stadig mer opptatt av Jesu lære, som tenner et lite håp og en besluttsomhet i ham, men samtidig leder ham inn i en konflikt mellom tro og tvil. I begynnelsen av boken møter vi Ahasverus, en fortvilet skikkelse fanget i en dyster tilværelse, tvunget til å konfrontere menneskelivets nakne realiteter mens han arbeider i det skjulte. Til tross for sitt harde arbeid som skomaker føler han seg forlatt og kvalt av livets byrder; han er vitne til andres lidelse uten selv å finne trøst. Hans indre uro flammer opp da han møter Jesus, hvis radikale lære vekker en kaotisk blanding av beundring og skepsis i ham. Etter hvert som Ahasverus blir stadig mer innvevd i hendelsene rundt Jesu lære og forestående skjebne, kjenner han dragningen fra en dypere eksistensiell lengsel, noe som danner utgangspunktet for en dyptpløyende utforskning av menneskets begjær, fortvilelse og søken etter forløsning.