«Poèmes et Poésies» av John Keats er en diktsamling skrevet tidlig på 1800-tallet. Verket rommer Keats’ utforskning av skjønnhet, følelser og de eksistensielle temaene knyttet til poetens rolle i samfunnet. Gjennom ulike dikt forholder Keats seg til påvirkninger fra andre poeter og uttrykker dype refleksjoner over kjærlighet, natur og kunst. I begynnelsen av samlingen finnes en innledning som omtaler poesiens vesen som en symfonisk komposisjon, der hvert stykke er særpreget, men likevel bidrar til en større harmoni. Fortellingen skildrer Keats’ tidlige liv, motgang og påvirkninger, og fremhever hans dype beundring for skjønnhet og sanselige opplevelser. Han reflekterer over sin kunstneriske reise, hvilken innvirkning forholdene hans, særlig til kvinner, hadde, og hans løsrivelse fra samfunnets forventninger. Til slutt tegnes et gripende bilde av poetens tumultartede, men hengivne søken etter kunstnerisk uttrykk.