«The Lost Atlantis and Other Ethnographic Studies» av Sir Daniel Wilson er en samling etnografiske essays skrevet på slutten av 1800-tallet. Dette vitenskapelige verket utforsker ulike legender, blant annet myten om Atlantis, og undersøker de etnologiske og historiske implikasjonene av disse fortellingene i sammenheng med menneskelig sivilisasjon. Wilson søker å avdekke forbindelsene mellom forhistoriske kulturer og sivilisasjoner over hele verden, og trekker inn både oldtidens tradisjoner og de fremvoksende vitenskapelige undersøkelsene i sin samtid. Boken innledes med et forord av Sybil Wilson, som reflekterer over faren sin, Sir Daniel Wilsons, vitenskapelige hengivenhet til tross for hans sviktende helse. Hun introduserer studiens hovedfokus, nemlig legenden om Atlantis slik Platon gjengir den, samt de påfølgende tolkningene og spekulative teoriene som har oppstått gjennom århundrene. Teksten skisserer Atlantis’ kulturelle og historiske betydning, samtidig som den anlegger et kritisk perspektiv på mytens dimensjoner. Den antyder at legenden kan ha røtter i ekte oldtidstradisjoner om en tapt sivilisasjon, samtidig som den erkjenner begrensningene ved vitenskapelig validering av påstander om håndfaste bevis knyttet til Atlantis. Videre legger Wilson til rette for en dypere analyse av andre etnografiske emner i de følgende kapitlene og antyder sine bredere undersøkelser av oldtidens menneskelige migrasjonsmønstre og kulturelle samspill.