«Gothic Architecture» av Édouard Corroyer er en omfattende kunsthistorisk avhandling skrevet på slutten av 1800-tallet. Verket undersøker den gotiske arkitekturens fremvekst og utvikling, med særlig vekt på dens franske opphav og prinsippene som formet dens ulike uttrykk. Forfatteren, arkitekt for den franske regjeringen og inspektør for bispedømmets bygninger, ønsker å klargjøre de arkitektoniske nyvinningene i den gotiske perioden, og fremhever særlig betydningen av strebebuene og krysshvelvene. Teksten innledes med å presentere gotisk arkitektur som en utvikling som oppsto i Frankrike i middelalderen. Corroyer drøfter den misvisende karakteren ved betegnelsen «gotisk», som historisk viste til goternes arkitektur, en kultur som hadde liten innflytelse på arkitektonisk utforming. Han understreker at det han betegner som gotisk arkitektur, i hovedsak er en videreføring og utvikling av tidligere romanske stiler, sterkt påvirket av lokale byggetradisjoner og nyskapninger. Med dette som utgangspunkt legger Corroyer grunnlaget for å utforske de tekniske egenskapene og stilistiske overgangene som kommer til uttrykk i periodens fremstående byggverk, og antyder et rikt samspill mellom kulturarv og arkitektonisk utvikling.