«Niccolò Machiavelli e i suoi tempi, vol. II» av Pasquale Villari er en historisk fremstilling som trolig ble skrevet tidlig på 1900-tallet. Verket går i dybden på livet og tiden til den berømte politiske filosofen Niccolò Machiavelli og utforsker det kulturelle og politiske miljøet i renessansens Italia. Villari undersøker samspillet mellom tidens kaotiske politiske hendelser og kunstens og litteraturens blomstring, samtidig som han vever sammen innsikter i sentrale historiske personer og bevegelser som formet Machiavellis tenkning. I begynnelsen av bindet legges grunnlaget gjennom en drøfting av betydningen av pave Julius IIs regjeringstid og den samtidige oppblomstringen i kunsten, med fremstående skikkelser som Leonardo da Vinci, Michelangelo og Raffaello. Villari viser hvordan denne perioden var preget av både politisk uro og kunstnerisk nyskaping, og fremhever forbindelsen mellom hendelsene som inspirerte Machiavellis skrifter, og den bredere kulturelle renessansen. Teksten setter de tragiske konsekvensene av politisk strid opp mot den livskraftige gjenoppblomstringen av kunstneriske uttrykk, og gir dermed et bakteppe for å forstå Machiavellis teorier i lys av de historiske og kulturelle strømningene i hans samtid.