"Amor Crioulo" av Abel Acácio de Almeida Botelho er en roman skrevet tidlig på 1900-tallet. Fortellingen følger João da Silveira, en portugisisk mann som går om bord på et skip med kurs for Sør-Amerika, og som blir fanget i etterdønningene av politisk uro samtidig som han strever med følelser av eksil og lengsel etter hjemlandet. Idet han begynner reisen, trer temaer som identitet, kjærlighet og samfunnsendring frem, mens han ser frem mot mysteriene i den nye verdenen som venter ham. I romanens åpning møter vi João da Silveira idet han går om bord på skipet "Almería" i Lisboa og reflekterer over følelsen av tap og over å være en "mann uten fedreland" etter omveltningene som den portugisiske republikken har forårsaket. Gjennom selvransakelsen tenker han på sitt tidligere liv, fylt av privilegier, og den skarpe kontrasten til hans nåværende virkelighet. Når reisen begynner, møter han de dystre forholdene for passasjerene på tredje klasse, og selv om de første tankene hans er opptatt av jakten på vakre kvinner i Sør-Amerika, blir han også tvunget til å konfrontere de mindre privilegertes vanskeligheter. Slik legges grunnlaget for hans følelsesmessige og psykologiske utvikling gjennom reisens utfordringer.