«Eugenics and Other Evils» av G. K. Chesterton er et kritisk essay skrevet tidlig på 1900-tallet. Boken tar for seg eugenikkbevegelsen, dens filosofiske implikasjoner og farene den utgjør for individets frihet, moralen og samfunnsstrukturen. Chestertons argumenterende stil viser hans sterke motstand mot eugenikk, som han fremstiller som en feilslått og potensielt tyrannisk ideologi. I begynnelsen av boken legger Chesterton grunnlaget ved å ta opp eugenikkens historiske kontekst og popularitet i hans samtid. Han understreker nødvendigheten av å stille spørsmål ved og motsette seg bevegelsen før den fullt ut blir virkeliggjort, og trekker paralleller til tidligere tyrannier og samfunnstendenser som sprang ut av lignende ideologier. Han kritiserer eugenikkens moralske grunnlag og forestillingen om at mennesker kan forvaltes vitenskapelig som husdyr, og argumenterer i stedet for individenes iboende verdi, uavhengig av deres arvelige egenskaper. Gjennom denne utforskningen advarer han mot konsekvensene av å la vitenskapelig autoritet diktere samfunnsordningen, og oppfordrer til bevissthet om de etiske implikasjonene knyttet til ideen om å «forbedre» menneskeheten.