«FACECIES et motz subtilz, d'aucuns excellens esprits et tresnobles seigneurs» er en samling vittige utsagn og anekdoter skrevet på midten av 1500-tallet. Verket inneholder en samling kloke innsikter og humoristiske observasjoner som tilskrives ulike adelige personer, og utforsker lettbeinte temaer knyttet til menneskets natur og samfunnets normer. Teksten fungerer som en refleksjon over kompleksiteten i menneskelig atferd og fremhever det interessante samspillet mellom visdom og dårskap. Den innledende delen av samlingen legger grunnlaget for innholdet og viser forfatteren Loys Dominiques intensjon om å gi leserne en form for avkobling gjennom litterær vidd. Teksten introduserer ulike personer, blant andre Lorenzo de Medici og Puccio, og gjengir morsomme møter og små skildringer som understreker de humoristiske oppfatningene av livet og sosiale roller som var utbredt i renessansesamfunnet. Hver anekdote skildrer unike situasjoner som vekker latter og ettertanke, illustrerer skjønnheten og absurditeten i menneskelig samhandling, og inviterer samtidig leserne til å reflektere over den felles menneskelige erfaringen gjennom letthet og visdom.