«Betraktninger over filosofiens grunnlag» av René Descartes er en filosofisk avhandling skrevet på 1600-tallet. Verket utforsker grunnleggende spørsmål om eksistens, kunnskap og virkelighetens natur, med vekt på tvilens og fornuftens rolle i å oppnå visshet. Det legger grunnlaget for moderne filosofi og søker å etablere en systematisk tilnærming til forståelsen av verden. Den innledende delen av teksten presenterer Descartes’ metode med radikal tvil, der han stiller spørsmål ved alt han tidligere hadde antatt var sant, særlig sanseinntrykkenes pålitelighet. Han overveier eksistensen av en bedragersk demon som kunne manipulere oppfatningene hans, og kommer til slutt frem til at den eneste uomtvistelige sannheten er hans egen eksistens – uttrykt i den berømte formuleringen «Cogito, ergo sum» («Jeg tenker, altså er jeg»). Denne delen legger grunnlaget for hans utforskning av sinnets natur, forholdet mellom sinn og kropp og Guds eksistens, og etablerer det filosofiske rammeverket som resten av avhandlingen bygger på.