«Moja Beatrice» av grev Zygmunt Krasiński er en diktsamling skrevet på slutten av 1800-tallet. Dette lyriske verket utforsker temaer som kjærlighet, lengsel og eksistensiell ettertanke, ofte vevd sammen med henvisninger til klassisk litteratur og personlige følelser. Diktene gjenspeiler forfatterens dype følelser knyttet til idealisert kjærlighet, iblant preget av smerte og tap. Samlingen består av forskjellige dikt, som hver for seg fungerer som en betraktning over poetens kjærlighet til en muse, trolig inspirert av en idealisert skikkelse beslektet med Dantes Beatrice. Gjennom levende billedspråk og følelsesmessig dybde utforsker Krasiński erfaringene med adskillelse, åndelig lengsel og søken etter transcendental skjønnhet. Diktene fremkaller et spekter av følelser – fra salige øyeblikk av samhørighet til uttrykk for fortvilelse og guddommelig lengsel – og fanger til syvende og sist kompleksiteten i menneskelige følelser og ønsket om evig kjærlighet midt i livets forgjengelighet.