«Jeden miesiąc życia: utwory prozą» av Ludwik Bruner er en samling prosatekster som trolig ble skrevet tidlig på 1900-tallet. Teksten følger Jan Sten, en ung polsk utflytter bosatt i Paris, mens han navigerer i følelsen av isolasjon, sine observasjoner av livet i den livlige byen og forholdet til venner og nye bekjentskaper. Samlingen utforsker temaer som kjærlighet, fordrivelse og ungdommens eksistensielle kamp. Samlingen åpner med å introdusere Jan gjennom en rekke brev han skriver til søsteren Wanda. I disse brevene reflekterer Jan over erfaringene sine siden ankomsten til Paris og beskriver sykdomsperiodene sine, omgang med andre og den stadig sterkere følelsen av fremmedgjøring og lengsel. Han forteller om møter med gamle venner, om å ta seg frem i de travle gatene i Paris og om omgang med en medstudent, Turski, og en ung kvinne ved navn Zaleska. Jan kjemper med følelsene sine og nevner sjalusi og eksistensiell angst, ettersom han opplever at han blir mer oppslukt av tankene sine enn deltar i det livlige livet rundt seg. Denne innledende delen legger grunnlaget for en dypere utforskning av Jans psyke gjennom hele samlingen og fremhever kontrasten mellom byens energi og hans indre konflikter.