«Les Parsis» av Delphine Menant er en historisk fremstilling som trolig ble skrevet tidlig på 1900-tallet. Verket går i dybden på parsienes historie og kulturelle skikker, en etnoreligiøs gruppe som nedstammer fra oldtidens persere, og som utvandret til India for å unnslippe religiøs forfølgelse. Fortellingen beskriver deres migrasjon, bosetting i India og påvirkningen fra både zoroastrismen og indiske tradisjoner på samfunnet deres. I begynnelsen av boken introduseres bakgrunnen for parsisamfunnet, med utgangspunkt i deres historiske arv som etterkommere av oldtidens persere og en beskrivelse av de desperate omstendighetene som førte til at de flyktet fra hjemlandet til India. Den skisserer deres første migrasjonsreise, vilkårene de bosatte seg under i Gujarat med tillatelse fra den lokale hinduistiske lederen, og hvordan de tilpasset skikkene sine for å bli akseptert. Teksten understreker betydningen av å bevare troen samtidig som man integreres i en ny kultur, og legger dermed grunnlaget for en dypere utforskning av deres identitet i utvikling som minoritetssamfunn i India.