«Historia Antiga» av en ukjent forfatter er en historisk fremstilling som trolig ble skrevet på slutten av 1800-tallet. Teksten fungerer som en elementær avhandling om oldtidens historie og omfatter betydningsfulle sivilisasjoner og folkeslag, blant annet hebreerne, egypterne, assyrerne og babylonerne, gjennom sentrale historiske perioder frem til Romerrikets fall. Boken synes å gi en systematisk oversikt over disse oldtidssamfunnene, deres kulturer og avgjørende begivenheter som formet historien. Innledningen til «Historia Antiga» presenterer begrepet oldtidshistorie og gjør rede for dens inndeling samt de viktigste periodene som strukturerer fremstillingen. Den begynner med en gjennomgang av forhistorisk tid, der menneskehetens utvikling og den kulturelle tilblivelsen hos ulike raser drøftes. Innledningen angir tonen for en analytisk undersøkelse av historiske folkeslag og etablerer en ramme for å forstå deres arv, slik som de semittiske, hamittiske og ariske rasenes bidrag til sivilisasjonen. Deretter skisseres disse sivilisasjonenes utvikling, før fremstillingen går over til de spesifikke kapitlene om fremtredende folkegrupper, med hebreerne som utgangspunkt; disse danner grunnlaget for den videre historiske utforskningen.