«El origen del pensamiento» av Armando Palacio Valdés er en roman skrevet på slutten av 1800-tallet. Fortellingen introduserer Mario, en ung og ambisiøs billedhugger som navigerer i sine romantiske følelser midt i livets kompleksitet og de sosiale relasjonene i Madrid. Opplevelsene hans på en kafé og samværet med familie og venner legger grunnlaget for en dypere utforskning av kjærlighet, ambisjoner og en kunstners strev. Romanens begynnelse skildrer Marios bekymringer og fysiske ubehag mens han forsøker å nyte kaffen sin og betrakter en familie ved et nærliggende bord. Han er sammen med vennen Adolfo og venter spent på at en mann ved navn Don Laureano skal ankomme; denne mannen synes å være en mentor eller en betydningsfull skikkelse i Marios liv. Fortellingen fanger Marios voksende forelskelse i en ung kvinne på kaféen og fremhever hans følelsesmessige uro. Samtalene med de ulike kafégjestene, blant dem andre venner og bekjente, formidler den yrende sosiale dynamikken og de filosofiske diskusjonene som var typiske for epoken, og understreker Marios indre konflikt mellom hans kunstneriske lidenskaper og personlige ønsker.