«Roma» av Émile Zola er en roman skrevet på slutten av 1800-tallet. Historien følger abbé Pierre Froment, en fransk prest som ankommer Roma etter en strabasiøs reise, full av forventning og lengsel etter å utforske byen som legemliggjør drømmene hans. Temaene tro, sosial rettferdighet og søken etter åndelig fornyelse i et samfunn i endring er trolig sentrale i fortellingen. I begynnelsen av romanen blir leseren introdusert for Pierre Froment mens han beveger seg gjennom Romas travle gater, overveldet av byens skjønnhet og historiske betydning. Åpningen skildrer ankomsten hans og den første ferden gjennom byens severdigheter, noe som gjenspeiler hans indre uro og en dyp lengsel etter mening i livet. Mens han betrakter landskapet, tenker han over sine tidligere erfaringer, blant annet sin troskamp og sitt nylig utførte veldedighetsarbeid, som har konfrontert ham med fattigdommens harde realiteter. Scenen etablerer på effektivt vis fortellingens sentrale konflikt, der Pierres ambisjoner om en fornyet katolisisme harmonerer med hans oppdrag som sosial aktivist, mot et bakteppe av åndelige og samfunnsmessige endringer i verden.
De tre byene, bind 2. Wikipedia-side om denne boken: it.wikipedia.org/wiki/Roma_(Zola))