«Soeur Thérèse de l'Enfant-Jésus et de la Sainte Face» av den hellige Thérèse av Lisieux er en åndelig selvbiografi skrevet på slutten av 1800-tallet. Verket skildrer livet og refleksjonene til Thérèse Martin, en klostret karmelittnonne som ønsker å uttrykke sitt forhold til Gud, sine barndomsopplevelser og de åndelige innsiktene hun fikk i løpet av sitt korte liv. Fortellingen gir et nært bilde av hennes kjærlighet til Jesus og hennes vei mot helgenstatus, med vekt på temaer som ydmykhet, tillit til Gud og skjønnheten i en enkel, barnlig tro. Begynnelsen av «Histoire d'une âme» introduserer Thérèses motivasjon for å skrive sin historie og fremhever hennes ønske om å dele Guds barmhjertighet som har formet livet hennes. Hun reflekterer over sin tidlige barndom, blant annet det sterke båndet til moren og den dype kjærligheten til familien. Gjennom minnene sine understreker Thérèse de enkle, men dype innsiktene hun mottok fra Gud, som forståelsen av hvert menneskes unike rolle i Guds skaperverk. Denne innledende delen legger grunnlaget for en dypere utforskning av hennes åndelige reise og de personlige, hjertevarme lærdommene hun fikk gjennom livserfaringene sine.