«Die Inzestscheu» av Sigmund Freud er en vitenskapelig publikasjon skrevet på begynnelsen av 1900-tallet. Verket utforsker de psykologiske aspektene ved å unngå incest og sammenligner atferden og den kulturelle praksisen knyttet til incest i primitive samfunn, med særlig fokus på australske aboriginere, med de psykologiske fenomenene som observeres hos nevrotikere. Teksten søker å kaste lys over parallellene mellom individers psykologiske utvikling og kulturers utvikling. I denne undersøkelsen hevder Freud at de sterke tabuene mot incest som finnes i primitive samfunn, kan betraktes som en gjenspeiling av infantil psykologi, der uløste problemer i nevrotiske individers psyke speiles. Han utdyper begrepene totemisme og eksogami – praksiser der individer forbys å gifte seg med eller ha seksuelle forhold til medlemmer av sin egen totemgruppe. Denne strenge etterlevelsen av incestforbudet fremhever både den sosiale strukturen og de psykologiske mekanismene som er virksomme. Freud antyder at den dypt forankrede frykten for incest og samfunnsmekanismene som er utformet for å forhindre det, kan være en avgjørende faktor for å forstå menneskets psykologi, både i dens primitive og nevrotiske former.