"Los enemigos de la mujer" av Vicente Blasco Ibáñez er en roman skrevet tidlig på 1900-tallet. Fortellingen kretser rundt en gruppe menn, deriblant prins Miguel Fedor Lubimoff og hans følgesvenner, som diskuterer livet, samfunnet og kvinner på bakgrunn av en verden i krig. Boken utforsker temaer som maskulinitet, samfunnsroller og de komplekse forholdene mellom menn og kvinner, særlig i turbulente tider. Fortellingen åpner i Monte-Carlo, der personene samles til et måltid. Prinsen fremsetter sin kontroversielle påstand om at menns sanne visdom ligger i ikke å trenge kvinner, noe som utløser ettertenksomme diskusjoner blant gjestene. Hver persons bakgrunn antydes gjennom samspillet deres, og det tegnes et bilde av en mangfoldig gruppe som reflekterer over livene sine – en soldat, en kunstner og en vitenskapsmann – mens krigen truer i det fjerne. Denne innledende situasjonen etablerer et spennende utgangspunkt for å utforske kjærlighetens, krigens og identitetens dynamikk gjennom hele romanen.