«Leibniz’ monadologi» av Gottfried Wilhelm Leibniz er en filosofisk tekst skrevet i 1714. I nitti konsise avsnitt presenterer Leibniz en radikal metafysisk visjon: Virkeligheten består av enkle, udelelige substanser kalt monader. Disse tallrike monadene eksisterer i en forhåndsetablert harmoni orkestrert av Gud, og hver av dem oppfatter universet fra sitt unike perspektiv uten å samhandle direkte. Leibniz foreslår et hierarkisk kosmos der sinn og kropp synkroniseres perfekt, og forklarer eksistensen gjennom et elegant, om enn kontraintuitivt, urverksunivers av koordinerte, men isolerte substanser.
Wikipedia-side om denne boken: en.wikipedia.org/wiki/Monadology