«Magyar népdalok» av Sándor Endrődi er en samling ungarske folkesanger som ble samlet inn og redigert tidlig på 1900-tallet. Verket fungerer som en presentasjon av den rike tradisjonen innen ungarsk folkediktning og fremhever den kulturelle betydningen og følelsesmessige dybden i sangene som er hentet fra nasjonens kulturarv. Samlingen gjenspeiler trolig en bestemt periode med litterær fornyelse og økt verdsetting av folkelige røtter i ungarsk kultur, særlig rundt tiden da den ble utgitt. Innledningen til samlingen presenterer folkediktningens betydning for å bevare essensen i den ungarske ånden og fremfører et lidenskapelig argument for denne kunstformens betydning som et uttrykk for nasjonal identitet. Endrődi deler sine betraktninger om folkesangene og påpeker deres autentisitet, følelsesmessige kraft og tilknytning til bondebefolkningen, noe som ofte overses av samtidens forfattere. Innledningen etterfølges av en rekke folkesanger som begynner med temaer som kjærlighet og lengsel, og som illustrerer dybden i følelsene som er nedfelt i disse tradisjonelle stykkene, samtidig som de bekrefter den avgjørende rollen de spiller i den ungarske kulturens og litteraturens vev.