"The Lost Pibroch and Other Sheiling Stories" av Neil Munro er en samling noveller skrevet tidlig på 1900-tallet. Fortellingene utforsker kulturen i det skotske høylandet og fremhever livene, tradisjonene og musikken til folket der, med særlig fokus på sekkepipespill, som fungerer som et sentralt tema gjennom hele samlingen. Fortellingene er rike på folklore og karakterer og inneholder elementer av både historie og mytologi etter hvert som de utfolder seg. I begynnelsen av den første fortellingen, "The Lost Pibroch", introduseres sekkepipespillets kunst, med vekt på reisen og hengivenheten som kreves for å mestre den. Vi møter en gruppe sekkepipeblåsere i et avsidesliggende høylandssamfunn kjent som Half Town, der de samles for musikk og fellesskap. Blant dem er Gilian og Rory, som oppsøker Paruig Dali, en blind sekkepipeblåser som det går rykter om har en legendarisk melodi – The Lost Pibroch. Denne letingen fører til en feiring av sanger og historier, mens sekkepipeblåserne mimrer og lengter etter dypere forbindelser til arven og håndverket sitt, og legger grunnlaget for en fortelling vevd rundt temaer som lengsel, tradisjon og musikkens forvandlende kraft.