«Rebilius Cruso: Robinson Crusoe på latin; en bok som kan lette elevenes kjedsomhet» av Francis William Newman er en latinsk bearbeidelse av den klassiske romanen «Robinson Crusoe», utformet som et språkundervisningsverktøy og skrevet på slutten av 1800-tallet. Verket har som mål å gjøre det lettere å lære latin gjennom en engasjerende fortelling som bygger på eventyrene til den ikoniske hovedpersonen Robinson Crusoe. I denne bearbeidelsen tilbyr forfatteren en ny tolkning, samtidig som han bevarer kjernen i Defoes opprinnelige fortelling og fokuserer på gjenkjennelige erfaringer og et ordforråd som appellerer til elever. I begynnelsen av teksten deler forfatteren innsikt i motivene sine for å skape denne bearbeidelsen. Newman reflekterer over betydningen av praktiske språkundervisningsmetoder fremfor rigide akademiske tilnærminger i latinlæringen, og argumenterer for engasjerende historiefortelling gjennom Robinson Crusoes erfaringer. De innledende kapitlene introduserer hovedpersonens farefulle ferd etter et skipsforlis og den påfølgende strandingen på en øde øy. Newman fremhever Crusoes vanskeligheter og motstandskraft, og skildrer i detalj hans første kamp for å overleve, samspillet med omgivelsene og den gradvise utviklingen av hans oppfinnsomhet mens han lærer å finne seg til rette i sitt nye liv i ensomhet. Dermed legges grunnlaget for en rik utforskning av menneskelig oppfinnsomhet og tilpasningsevne etter hvert som fortellingen utfolder seg.
Ifølge forordet henter den «bare den generelle ideen fra Defoe». Se også #70468.