«Ligeia og andre noveller; Sju dikt» av Edgar Allan Poe er en samling noveller og dikt som sannsynligvis ble skrevet tidlig på 1800-tallet. Verket kretser rundt temaer som kjærlighet, tap og det overnaturlige, som kommer tydelig til uttrykk i den uhyggelige fortellingen om hovedpersonens dype besettelse av sin eteriske elskede, Ligeia, hvis skjønnhet og intelligens gjør et varig inntrykk på ham. Samlingens innledning introduserer leseren for hovedpersonens sterke minner om Ligeia, som fremstilles som en kvinne med enestående skjønnhet og intelligens som fanger hjertet hans. Fortelleren skildrer smerten ved sykdommen hennes og hennes endelige død, og formidler en følelse av desperasjon vevd sammen med kjærlighet. Mens han forsøker å forsone seg med tapet av Ligeia, fanger fortellingen hans motstridende følelser og viser både hans ærbødighet for henne og den ødeleggende tyngden av ensomheten etter hennes bortgang. Denne innledende delen legger grunnlaget for temaer som besettelse, dødelighet og søken etter forståelse i møte med overveldende sorg.