«Den skjønne kunstens filosofi, bind 3 (av 4)» av Georg Wilhelm Friedrich Hegel er en samling forelesningsnotater utgitt i 1835. Dette bindet utforsker Hegels teori om kunsten som en manifestasjon av den absolutte ånd og følger kunstens utvikling gjennom symbolske, klassiske og romantiske stadier. Hegel undersøker fem hovedkunstformer – arkitektur, skulptur, malerkunst, musikk og poesi – i stigende rekkefølge etter åndelig inderlighet. Forelesningene hans tar for seg kunstens skiftende rolle i uttrykkingen av sannhet og har hatt dyp innflytelse på estetisk teori, noe som har utløst debatt om kunstens historiske forvandling og kulturelle betydning.
Wikipedia-side om denne boken: en.wikipedia.org/wiki/Lectures_on_Aesthetics