«Comment on Prononce le Français» av Philippe Martinon er en språkvitenskapelig avhandling om fransk uttale, skrevet tidlig på 1900-tallet. Verket fungerer som en omfattende veiledning i praktisk uttale og tar for seg ulike sider ved fonetikken, blant annet nyansene i vokal- og konsonantlyder samt korrekt uttale av egennavn og fremmedord. Det har som mål å klargjøre misforståelser og unøyaktigheter som var utbredt i tidligere fonetiske fremstillinger, og gir leserne strukturerte, metodiske klassifikasjoner for å forbedre sitt talte fransk. Teksten innledes med et forord der forfatteren drøfter manglene ved tidligere uttaleveiledninger og ordbøker. Martinon kritiserer disse eldre verkene for unøyaktigheter og manglende fullstendighet, og påpeker dermed behovet for en ny tilnærming til uttaleundervisning. Han skisserer de grunnleggende prinsippene som ligger til grunn for avhandlingen, og fremhever en metode som fokuserer på faktisk språkbruk i samfunnet, særlig parisisk uttale. Blant de sentrale begrepene som introduseres, er betydningen av å skille mellom ulike vokallyder og å etablere et logisk rammeverk for å forstå uttale, noe som legger grunnlaget for den detaljerte analysen i de påfølgende kapitlene.